SUPERMANN!?

I all travelheten kan drømmen av og til komme – ”Tenk om jeg hadde vært supermann”… Noen ganger skal det litt til for å rekke over alle gjøremål. Jeg ble kanskje spurt om å være med på ett eller annet for lenge siden, den gang kalenderen ennå var ledig, - og når datoen endelig er her, så er kalender full av andre ting i tillegg. Dette er oppgaver som bare må gjøres (foreldremøter, kjøring på fotballkamper med barna, møte her og møte der osv.) Men hvor går grensen? Noen snakker om at en skal passe seg for ikke å bli utbrent. Hvordan passer man seg for det? Det meste av det jeg holder på med er jo gøy, selv om jeg i perioder kunne tekt at ”nå hadde det vært deilig med litt mindre å gjøre”. Slik har andre hatt det også, - og plutselig når de den magiske grensen. Nok er nok, - kroppen vil ikke mer, selv om hode ikke har sagt stopp. ”Det handler om å ta signalene på alvor” sier noen. Hvilke signaler? Jeg er jo SUPERMANN!

Blogging

Dette med blogging virker veldig spennende. Dette er første gang jeg prøver.